This slideshow requires JavaScript.

Kl. 04.40 ble vi hentet på lodgen vår i dag morges. Det var nå vi skulle på ballongsafari. Etter en times kjøretur var vi fremme ved avreisestedet og det var så vidt begynt å lysne.
Vel fremme fikk vi litt instruksjoner om hvordan alt skulle foregå, så var det avgårde med oss. I en time, som er den raskeste timen jeg noensinne har opplevd, svevde vi stille og rolig over savannene. Under oss så vi hvordan elven buktet seg gjennom lanskapet, elefanter som koste seg m frokosten, flodhester på tur, og en og annen løve. Migrasjonen foregår nå lenger sør, ved Ndoto, så når du ser de enorme slettene dyrene har til rådighet, føles det faktisk ut som man skal ha ganske flaks å treffe på de.

Etter landing fikk vi spørsmål om vi ville se løver eller cheeta. Ja takk, begge deler! Vi kjørte bort til stedet hvor det var observert 2 jaktende cheetaher og fulgt i etter den ene av dem da de splittet seg.
Rett ved lå den ene store hannløven og voktet over bytter sitt, en nedfelt gravid bøffel. Og han nektet å flytte så mye på seg, så vi kom urolig tett innpå han, i perioder kun 2-3 meter. En vanvittig vakker hannløve som beveget nok på seg til at vi fikk noen fantastiske bilder (kommer).
Etter både ballongferd og møtene med de enormt mektige kattedyrene i etterkant, var adrenalinet på høygir.
Det hele ble toppet med en god mengde champagne og en herlig frokost som ble servert på et lindekket langbord under et askasia tre. For en start på dagen, for en overveldende opplevelse!
Men her var det ingen tid til å dvele for lenge, vi måtte komme oss avgårde på den 5 timer lange, humpete veien til Ngorongoro, slik at vi rakk noen timer der før parken stengte for kvelden. Så i full fart føyk vi gjennom Serengeti, forbi Ndutu-området hvor migrasjonen var i ferd med å avta, men fremdeles var store flokker med gnu, sebra og bøfler, og stoppet kun én gang, ganske brått. Plutselig satt det en cheetah rett ved veikanten. Og ikke stakk den av da vi rygget tilbake for å komme nærmere. Utrolig vakkert proposjonert, bygd for fart.
Da vi nærmet oss Ngorongoro, kjørte videre forbi flere Maasailandsbyer, og rundt omkring gresset flokker med geiter og esler som små maasai-gutter ned i 6-7 års alderen gikk og gjetet over. Maasaiene har gresse-rettigheter i Ngorongoro-krateret og området rundt, og er et fargerikt innslag i kratermiljøet. Krateret er en av verdens største med sine 20 km i diameter. Den frodige regnskogen i den bratte åskammen ned til krateret sørger for at det alltid er vann her, derfor blir det også en naturlig samling av store mengder dyr her til enhver tid på et lite område. Vi var så heldige få øye på noen av de svarte nesehornene – hele 4 stk. samlet på et sted. Men ellers opplevde vi ikke ikke at krateret hadde noe nytt å by på, bortsett fra mange biler, nesten tamme sebraer og gnu.
Men det er et vakkert område så det var en fin avslutning på en fantastisk dag!